Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Les mer om personvern for detaljer.

Hvordan gjøre en radarplotting?

Mange som tar D5L fritidsskipper synes radarplotting er krevende. Selv om vi har mange hjelpemidler i det virkelige sjømannslivet er det ingen ting som er like driftssikkert som navigatørens kunnskap. Særlig på eksamen, hvor dine beste venner er parallellforskyver og passer ... I denne artikkelen guider vi deg igjennom hvordan du finner fart, kurs, CPA og TCPA.

Radar fra broen på et skip

Hos Gøypåsjøen.no svarer vi på chatten dersom du står fast når du øver til eksamen i D5L fritidsskipper. Det er spesielt tre ting som går igjen - radarplotting, beregning tidevann og omvendt strømkobling. I denne artikkelen viser vi deg hvordan du finner andre fartøys fart, kurs, Closest Point of Approach (CPA) og tiden til CPA (TCPA).

For å plotte trenger du stikkpasser og parallellforskyver.

Tips: Dersom du vil øve på radarplotting med eksempler og forklaringer, sjekk ut øvingsoppgavene våre i Navigasjon og navigasjonshjelpemidler!

I denne artikkelen snakker vi ofte om å måle avstanden. Det betyr at du tar passeren og setter en spiss i hver ende av avstanden du vil måle. Så flytter du hele passeren og setter en spiss i midten av diagrammet, og teller hvor mange ringer passeren rekker over.

Slik gjør du det

Oppgaven

Du seiler etter kurs 040°, fart 6 knop. Du har rettvisende orientert radar.Hva er rettvisende kurs til fartøyet du peiler?

Når du skal løse oppgaver der du bruker radar, er det alltid oppgitt i oppgaven om det er rettvisende orientert radar eller relativt orientert radar. Opplysningene på eksamen i D5L er som regel oppgitt med rettvisende orientert radar. På Gøypåsjøen.no gir vi deg begge typer. Men fortvil ikke - det er ikke stor forskjell.

Ettersom oppgaven sier at du har rettvisende orientert radar går vi videre.

Vi starter med å få informasjonen inn i et plotteskjema:

Et plotteskjema med observasjoner av et skip plottet inn.

Som du ser er det 9 ringer på skjemaet. Det enkleste er å tenke at én ring er én nautisk mil, og at fartøyet vi peilet ni nautiske mil unna er på den niende ringen. Men dersom du peiler et fartøy som er 12 nautiske mil unna havner du utenfor ringene. Da må du tenke at én ring er to nautiske mil. Slik kan du justere skalaen opp og ned som du ønsker, men bruk den samme skala gjennom hele oppgaveløsningen.

Den første peilingen, A1, er 339° i avstand 9 nautiske mil. Da bruker vi den niende ringen. Bruk linjalen og marker 339° på den niende ringen. Noter tidspunktet for peilingen ved siden av.

Den andre peilingen, A2, er 332° i avstand 7 nautiske mil. Da bruker vi den sjette ringen. Bruk linjalen igjen og marker 348° på den sjette ringen. Noter tidspunktet for peilingen ved siden av.

På den tiden vi har beveget oss, har fartøy A beveget seg fra punkt A1 til A2.

1. Hva blir nærmeste avstand ved passering (CPA)?

Først trekker du en linje gjennom A1 og A2 forbi vår posisjon, som er midt i diagrammet. Så tegner du en linje vinkelrett gjennom vår posisjon og til den nye linjen.

Diagram med nærmeste avstand ved passering (CPA)

Vi har kalt punktet der linjene møtes for P. Avstaden fra dette punktet til punktet der vi er, altså senter av diagrammet, er den nærmeste avstanden vi vil ha til fartøy A. Ved hjelp av passer måler vi avstanden til å være nesten 3,5 sirkler. 1 sirkel = 1 nautisk mil, dermed er nærmeste avstand ved passering ca 3,5 nautiske mil.

2. Hvor lenge er det til passering (TCPA)?

Vi har notert at fartøy A bruker 6 minutter fra punkt A1 til A2. Hvor lang tid bruker den fra A2 til punkt P?

Først bruker du passeren til å måle avstanden fra A1 til A2 og får 2,2. Deretter måler du avstanden fra A2 til P og får 6.

Så bruker du formelen for TCPA:

Formelen for å regne ut TCPA.

Hvis du får 16,36 i regnestykket over, så er du litt kjapt ute. Husk å regne brøken før du ganger med 6.

Hvis ingen endrer fart eller kurs passerer vi fartøy A om 0,28 timer. 0,28 × 60min = 16,8 minutter. A2 er klokka 08:25, hvilket betyr at vi passerer hverandre klokka 08:41,8.

3. Hva er det andre fartøyets fart?

Mellom de to peilingene våre har fartøy A flyttet seg. Men avstanden mellom de to peilingene A1 og A2 er ikke avstanden fartøyet har seilt på 6 minutter. For vi er også i bevegelse.

Fra punkt A1 trekker du en linje i motsatt retning din kurs. Merk av et punkt på linjen som viser hvor langt du har seilt på tiden mellom de to peilingene. Farten vår var 6 knop. 6 minutter tilsvarer 0,1 time. Altså har vi seilt 0,6 nm. Her ser du hvordan vi har trukket linjen og markert punktet:

Plotteskjema med beregning av det andre fartøyets fart.

Fra det nye punktet konstruerer du en linje gjennom A2. Lengden på linjen måler du til å bli 1,8 nm. Hvis fartøy A har brukt 6 minutter på 1.8 nm må det ha holdt en fart på 18 knop: 1/0.1 x 1,8 = 18 knop.

Ferdig plotteskjema med det andre fartøyets fart og kurs.

4. Hva er det andre fartøyets kurs?

Nå som du allerede har funnet farten er det ikke noe problem å finne det andre fartøyets kurs. Med parallellforskyveren finner du kursen til den siste linjen du konstruerte. Da får du As kurs: 170°.